Bursdagsgutter og nasjonaldag:) ⁰

by Solfrid • Blogging

Hipp hurra for 17. mai. Kl 9.15 stilte vi opp på vågsbygd senter for å få med oss 17.mai feiringen i bydelen vår. Bruno og Buster ble pyntet med 17.mai sløyfe, og ble med for å se. Som vi alle vet er det ikke anbefalt med hunder ute i tog på 17.mai, så her ble det og holde avstand for å ikke gi de skrekken:)

I går hadde også Buster og Bruno 1års dag, så den måtte jo «feires». Er vel lov å gi litt is til hundene en gang i året? Iallefall gjorde vi  det, og som de koste seg:)

Etter to timer tur med oss, kom svigers for å ta de med på enda en tur. Så de var iallefall utslitt og klar for å sove litt hjemme mens vi var hos Janne Lill og Torjus sammen med en knippe bra folk.

Takk for en hyggelig 17.mai feiring:)

Hva er det egentlig å være perfekt? ⁰

by Solfrid • Blogging

I Danmark fødes det snart ikke barn med Downs Syndrom. De aborteres bort. Kommer Norge til å gå i samme felle mon tro?

«Jeg har noe å fortelle dere om en bror som ble født i 1972, med butte fingre og liten nakke, med tindrende øyne og fin liten munn, og mamma så øyeblikkelig at han hadde Downs syndrom. Han fikk navnet Stian.

Mamma kan fortelle historiene om sorgen over det som ikke kom, gleden over det hun fikk, damene som byttet fortau når hun kom med barnevognen, alle møter, alle vedtak, alle kamper og den store morskjærligheten man føler for et barn som behøver mer beskyttelse.»

Hvordan er det mulig. Hva er galt med samfunnet, som vil fjerne alle  foster som «ikke er perfekte». Hvorfor er det så tabu å ha en sønn eller datter med Downs syndrom? I dagens samfunn ser man etter det perfekte. Men hva vil det egentlig si å være perfekt? Er et menneske perfekt fordi det har bra jobb, friske barn, er velstående, har alle materielle ting? Er det det som bestemmer hvor perfekte eller uperfekte vi er som mennesker? Er det ikke noe annet? Er ikke Downs Syndom barn like mye verdt som andre barn?

Søsterhistorien er fin, men på samme tid som den er fin, er den også sår. Derfor er den sterk!

«Søsterhistorien bærer bud om myke hender som strøk gjennom søsterhåret, om sterke armer som dyttet vekk. Om en liten storebror som tok så mye plass at søster tidvis tenkte at det ikke var plass til henne.Om en bror som gjorde et hus så fylt av kjærlighet at det hendte jeg følte at nå renner jeg over av lykke.»

Så stor glede disse barna viser, så mye smil og latter, så uendelig takknemlig for små, små ting. Jeg tenker at vi har noe å lære av disse fantastiske menneskene, som desverre flere og flere vil sortere bort.

«For en familie kan være hverandres speil og jeg speilet ham. Min bror som lo av glede over de små tingene, som et Donald-blad på en tirsdag, som en uventet tur til svømmehallen, som å stenge pappa ute på verandaen en kald vinterdag og pappa ble sint på liksom og brors gledeshyl ljomet gjennom huset. Stian snurret rundt av glede over å vinne en fotballkamp en sval sommerdag i hagen, og han klappet i hendene over pølsene som ble lagt på grillen, han sto over dem og klappet i hendene, mens vi andre lå bare i gresset og ventet. En slik evne til lykke åpner også opp en mulighet for sinne.

Og Stian var sint. Så sint at han straks identifiserte seg med Sinnataggen i Frognerparken første gang han så den. For ble Stian sint, kunne han bli så sint at tiden stoppet og fuglene tidde og de store grantrærne som sto tett inntil huset vårt trakk seg ørlite unna. Og jeg, søster, gikk ut av huset og tok en pause.»

Søsterhistorien inneholder også bilder av barn som ikke var snille med Stian. Som pekte og lo, hvisket stygge ting i øret hans, holdt ham igjen og hånet ham. Stian som krympet seg, gjorde seg liten, før han rev seg løs og løp.

Men det var også fine menneskemøter. Gode venner, gode naboer, gode stunder. Det var mest av dem.

Fine menneskemøter, som den første gangen jeg møtte en annen søster, hvor vi umiddelbart forsto hverandre, hvor det usagte kunne forbli usagt, vi hadde noe usagt som lå over oss, akkurat som et slør av sølvtråder, og vi visste at vi hadde noe som ingen andre hadde. Og her kan jeg som voksen gå inn, oversette og kalle det empati og ansvar og menneskekunnskap, men jeg synes opplevelsen av et sølvslør sier så mye mer, for det er mangt som kan øve frem empati og ansvar, men bare noe unikt kan frembringe sølvslør.

Hvordan kan vi formidle hvor stor verdi disse barna har? Når vi lever i en verden som ikke ønsker disse barna?

«I dag er Stian en voksen mann. Han er onkel til mine barn og svoger til min mann. En onkel som ikke sier så mye, han er en mann av få ord. Han er blitt voksen og rolig, og det er lenge siden fuglene ble skremt.

Onkel Stian, sier barna mine, og gir ham en klem når de går forbi. Vil du pusle puslespill, onkel Stian, sier de, og han nikker og legger seg ned på gulvet, store mannen, og pusler som om han aldri har gjort annet. Onkel Stian, vil du ha en kake, sier de, og ler når han heller tar to. Han ler lurt tilbake, og der, hvis jeg kunne løftet ut dette foran dere nå, ville dere sett en flik av sølvsløret, av magi, av kommunikasjon så finstemt og vakkert som et lite musikkstykke komponert av toner du tror du ikke har hørt før.»

Men vi har hørt disse tonene før. De har vært en del av menneskeheten, av våre liv så lenge vi vet om, og jeg vet at de gjør noe med oss. De berører oss og utfordrer oss til å være noe vi ikke ellers kunne vært. De gir oss noe vi ellers ikke kunne fått.

Våre tanker går til Bangladesh ⁰

by Solfrid • Blogging

For litt over en uke siden kom jeg og Patrick hjem fra Bangladesh etter to fantastiske uker sammen med Familie, barnehjemsbarn, opplevelser, 30-40 grader og ufattelig mange inntrykk.

28.april Kom meldingen om at det hadde vært en stor storm i området der barnehjemmet ligger. Heldigvis er alt vel med barna og de ansatte ved barnehjemmet.

Vær med å be for Bangladesh.

Marsipan med sjokoladetrekk ¹

by Solfrid • Blogging

I dag slo jeg til på kjøkkenet igjen. Kommentaren fra mannen var: du er ikke god du. Men to sekunder etterpå spiste han resultatet, så da kan jeg ikke være så lite god.

What to do:

Rull kuler av marsipan

smelt sjokolade i vannbad

dypp kulene i sjokoladen

dypp dem så i kakestrøssel:)

Hjemmelaget is. ⁰

by Solfrid • Blogging

Jeg hadde utrolig lyst på is og tenkte å prøve å lage ordentlig hjemmelaget is. Elsker å teste nye oppskrifter, noen ganger går det helt galt, men denne gangen ble det faktisk bra. . Denne falt i smak for både to og firbeinte.

Ingrediensene jeg brukte var:

1,5 dl melk
100 g sukker
½ vaniljestang
3 eggeplommer
200 g mørk sjokolade
2 dl fløte

fremgangsmåte:

Splitt vaniljestangen på langs. Kok opp vanilje, melk og halvparten av sukkeret i en liten kasserolle. La melken stå og trekke smak i 15 minutter. Finhakk sjokoladen. Visp sammen eggeplommer og resten av sukkeret i en bolle.

Ta vaniljestangen opp av melken, gi melken et nytt oppkok og hell den over eggeplommene mens du visper. Hell blandingen tilbake i kasserollen og varm den forsiktig opp under stadig omrøring.

Trekk kasserollen til side når blandingen begynner å tykne. Rør inn sjokoladen og avkjøl sjokoladekremen raskt i vannbad. Vend inn myk pisket krem, hell isblandingen over i en form og sett den i fryseren.

Husk å la isen stå litt ute før servering.

_______________________________

Denne er virkelig verdt og prøve. Raskt og enkelt og lage. Kanskje ikke den mest «økonomiske» isen, men bedre enn kjøpe is:) I tillegg trenger man bare en liten bit for å få tilfredsstilt søt behovet en lørdags kveld. Prøv det du:)

En myk, lodden og kjærlig leieboer ⁰

by Solfrid • Blogging

Da har vi fått en leieboer i hus. Han heter Bruno, er en golden retriver/collie hund på 9. måneder, er en valp fra et kull på 11, og til slutt bror til Buster. Han er som Buster, eneste forskjell er at Bruno er mørkere i pelsen, og «snakker» veldig mye. Han er en kosegutt av dimensjoner, han er lett lært og har allerede begynt å forstå begrepene sitt, ligg og vent. Han kom til oss på fredag, og da kunne han kun navnet sitt. Han kunne heller ikke gå i bånd. Han kan enda ikke gå fint i bånd, men det er for mye å kreve iløpet av en helg:), men han kan nå gå i flexibånd, og hører når vi sier navnet hans.

Min største bekymring var om han og Selma pys kom til å gå godt overens. Dette gikk strålende. Buster og Bruno fant fort tonen, men har hatt noen krangler når det kommer til å snuse på en pinne som en annen har sett på noen timer før, dele bamse, og ikke minst. Hvorfor kan ikke jeg ta den andre sin mat når jeg har sist opp min? Dette er ikke lett å forstå, dessverre, men det kommer nok etterhvert:) Vi kan jo ikke fly i strupen på hverandre under hvert måltid heller;)

Men til tross for disse tingene som vi må jobbe med å luke bort er Bruno en fantastisk hund. Han vender seg fort til nye ting, er rolig og går veldig bra sammen med andre hunder. Vi var på hundetreff i dag på Birkelid, og han lekte i halvannen time med 9 andre hunder. Helt fantastisk:) Jeg ser potensialet i denne lille krabaten:)

Buster og Bruno på hundetreff:)

Bruno:) ⁰

by Solfrid • Blogging

I går kveld var vi og hetet Bruno på en kennel her i Kristiansand. Han kom fra oppdretter til en dame på 40 år som ikke kunne ha han pga sykdom og at den ble for stor og til slutt havnet den på en kennel her i byen. Der har den stått dag ut og dag inn på et murgulv. Han har ikke gått på tur, ikke lært grunnleggende ting som hunder bør kunne. Han kan kun navnet sitt, rett og slett.

Da han kom til oss luktet han ikke godt så vi tok han med en tur i dusjen. Vi fikk vasket og skurt litt før han gikk ut av dusjen og ristet hår utover alle flisene på gulv og vegger. Vi fikk børstet han og fikk shina litt opp i pelsen hans. Nå lukter han så godt som han aldri har gjort før.

Vi har vært på en god løpetur på myren gård, hilst på mange barn og han har virkelig kost seg. Her hjemme rusler han rundt og gjør seg kjent, spiser, sover, leker med Buster og Selma og har det som plommen i egget. Han er virkelig en godgutt, men så vet jo også jeg med seg selv at vi ikke kan ha han. Vi må finne et hjem til han. Et ordentlig godt, trygt og fredelig hjem hvor han kan å være den hunden han egentlig er skapt til. Få løpe og kose seg. Få den kosen og det stellet den trenger og fortjener. Jeg har alt blitt kjempeglad i Bruno. Selv om Buster har bodd her i 6 måneder, er jeg like glad i Bruno.

Vi har fått opp humøret hans, han løper rundt og smiler. Han har akkurat fått klippet klørene, så nå er han klar for nye eventyr. I morgen bærer det avgårde for å hilse på Matheus som også er en av valpene fra kullet. Og som vi gleder oss:)

                                                             Bruno, er han ikke fin?

Buster(Venstre) og Bruno (høyre) venter spent på frokosten sin:)

Influensa ⁰

by Solfrid • Blogging

Da er jeg igang med dag to i influensaverden. For noe dritt. 40 i feber, kaldsvetting, skallebank, ingen smak, hosting, snørr og verk i hele kroppen. Er virkelig ikke ofte jeg er syk, men når jeg først blir syk, blir jeg helt slått ut. Svært lite søvn, drikker mer enn Buster, Selma og Patrick til sammen.

Søndag kveld begynte morroa. Tenkte at det ikke var noe influensa på gang, men heller et resultat av at kroppen var sliten. Kom på jobb kl 8.00 og forsto fort at jeg ikke kunne være der. Men sta som jeg er skulle jeg prøve. Da klokka var slått 10.00, og samlingsstunden var over, var det ikke noe valg. Ble jo bare sløvere og sløvere. Gikk hjem, og da jeg målte temperaturen sto den på 40,1 grader. 23 gader i stua, og jeg fryser.

Men med Buster som sykepleier funker det meste:)

I dag er i dag, i morgen er i morgen ⁰

by Solfrid • Blogging

Lørdag. Våkner, men føler ikke for å stå opp klokken 09.00 på en lørdag. Slipper Buster og Selma inn på soverommet. Buster har hoppet opp i sengen lenge før jeg har rukket å tenke en eneste tanke. «NÅ ER DET KOSETID, SOLFRID. Åh så deilig å bli klødd litt på ørene. Så deilig at jeg bare MÅ lage noen ordentlige koselyder. Slappe av litt til, daffe ned og fyre, gi buster og selma mat. lage en god frokost og en deilig kaffi. Og når jeg endelig får sat meg og ser ut av vinduet, snør det tett i tett, og jeg får ordentlig julestemning, om enn litt seint:S

Klesvasken står for tur. Etter en uke i barnehagen er det ikke lite klær som er fulle av snørr, leverpostei, makrell i tomat, prim, bacon ost og alt anna barn kan finne på å ha på skiven. Mens klesvasken går, skader det ikke å være litt kreativ. Prøver  å mekke sammen en kalender. Men det er merkelig med den kreativiteten. Den kommer og går akkurat som den vil, og når jeg endelig har en ledig stund til å screppe litt er den forsvunnet. Merkelige greier. Men en time her og en time der gjør susen. kanskje er den ferdig til neste år:)

Får jeg Visum mon tro? ⁰

by Solfrid • Blogging

Da har vi endelig fått skrevet ut visumpapirene Fantastisk. Kanskje det blir tur på oss også i år:) Passbilder er tatt, pass er lagt ved, selma og buster har fått barnevakt. Nå gjenstår bare svar på visumsøknaden, før vi kan bestille billetter:) FANTASTISK:)

God of the moon and stars
God of the gay- and singles bars
God of the fragile hearts we are, I come to you
God of our history, god of the future that will be
What will you make of me, I come to you

God of the meek and mild,
God of the reckless and the wild
God of the unreconciled, I come to you
God of our life and death
God of our secrets unconfessed
God of our every breath, I come to you

God of the rich and poor
God of the princess and the whore
God of the ever open door, I come to you
God of the unborn child
God of the pure and undefiled
God of the pimp and paedophile, I come to you

God of the war and peace
God of the junkie and the priest
God of the greatest and the least, I come to you
God of the refugee
God of the prisoner and the free
God of our doubt and certainty, I come to you

God of our joy and grieve
God of the lawyer and the thief
God of our faith and unbelief, I come to you
God of the wounds we bear
God of the deepest dreams we share
God of our unspoken prayer, I come to you

God of a world that´s lost
God af the lonely cross
God who has come to us, I come to you